Logo handlingsplanen for elvemusling

Vassdragsnavn: Aunelva i Vestvågen

18240001
Beskrivelse:
Nevnt i Dolmen & Kleiven (1997): K. Halvorsen 1988.(Tidigere Alstadhaug kommune.)

Aunelva i Vestvågan (Vestvågelva) i Vefsn kommune kommer fra Aunvatnet og munner ut på sørsida av Vefsnfjorden, ca 14 km fra utløpet av Hundåla og 23 km fra utløpet av Halsanelva/Hestdalselva. Nedbørsfeltet er ca 25 km². Anadrom fisk kan gå til oppunder en markert foss, ca 2,5 km fra utløpet, men bare ca 300 m fra øvre flomål. Nedre del (også kalt Vestvågelva) har bestander av både laks og sjøørret og stasjonær ørret i øvre del. Det er hittil ikke påvist Gyrodactylus salaris i vassdraget, men det ligger nært til Hundåla og Halsanelva og følges årlig gjennom overvåkingsprogrammet av ungfisk for evt. infeksjon. Om lag 1,5 km fra sjøen ligger Litjvatnet. Ovenfor Litjvatnet er elva (her kalt Aunelva) relativt rolig og meandrerende før foss ved Muren. Ovenfor Muren og forbi Skoglund og samløp med Aunbekken er elva også relativt rolig opp til en markert foss, Mølnhusfossen. Sidebekken Jordbekken ble ikke undersøkt. Aunbekken er relativt storsteinet og til dels stri, men det er egnet substrat for elvemusling i speilet nedre 200 m før samløp med hovedelva. Den øverste delen av elva kalles også Mølnhuselva. Det ble søkt etter elvemusling på 6 tellestasjoner, på strekningen Aunvatnet øvre flomål. Det er en stasjon i sidebekken fra Aunet, tre stasjoner ovenfor Litjvatnet og to nedenfor Litjvatnet, hvorav den nederste i anadrom del av vassdraget like ovenfor øvre flomål. Gravestasjon ble anlagt i øvre del ovenfor samløp Aunbekken på strekningen nedstrøms Mølnhusfossen. Aunelva har en tett bestand av elvemusling på strekningen fra Mølnhusfossen (80 m o.h.) og ned til flomål ved Vassbakken. Det ble funnet elvemusling ved 2 ganger 15-minutter tellinger med vannkikkert på 4 av 6 stasjoner. Det ble ikke påvist elvemusling fra utløp av Aunvatnet (94 m o.h) til Mølnhusfossen (ca 80 m o.h.) og i Aunbekken (70-90 m o.h.). Gjennomsnittlig tetthet er beregnet til 4,65 individer per m². Tettheten er nær gjennomsnittet i øvre del (Mølnhuselva), svært høy i området ovenfor Litjvatnet (30 m o.h.) (Murelva), lavest nedstrøms Litjvatnet forbi Aunfossen (ca 10 m o.h.), og nær gjennomsnittet i anadrom del ned til flomål ved Vassbakken. Tettheten ved innløp Litjvatnet ble beregnet til 6,61 individer per m² og nedstrøms vatnet til 3,41 individer per m². Gjennomsnittsstørrelse i populasjonen er liten; 45,7 ± 26,9 mm (N = 166). Minste musling var 11,3 mm og største musling 118,0 mm. Andel nedgravde individer var svært høy (69,9 %). Andel individer under 50 mm (rekrutter) var høy (63,9 %) og andel (nyrekrutter) under 20mm var 10,2 %. Populasjonen av elvemusling i Aunelva er grovt beregnet til 350 800 individer, fordelt på en elvestrekning på 2,85 km. Potensielt areal for elvemusling er beregnet til 45 900 m², hvorav 82 % er ovenfor anadrom del. Arealet av Litjvatnet er ikke medberegnet. Populasjonen i Aunelva karakteriseres til Meget høy verneverdi. Undersøkelsen viser at det er en tett og reproduserende bestand av elvemusling i Aunelva på sterkningen fra Mølnhusfossen ned til flomål. Det er en relativt kort strekning i anadrom del som kan ha musling. Bestanden har ørret som verstfisk, og hvorvidt laks også kan fungere som vertsfisk i anadrom del er ikke undersøkt. Bestanden er relativt småvokst, og har stor andel av bestanden er nedgravd i substratet.
Trusler:
Ved gravestasjonen (3 og I) ved gården Skoglund (UTM 33W 397552 7311975) var det til dels liten vannføring under befaringen
Tiltak:
Vassføring og ev. "utslipp" av husdyrgjødsel (småfe) fra gården Skoglund bør overvåkes. Grunneier er godt kjent med elvemuslingbestanden og "følger med" situasjonen. Jordbekken 90 meter nedstrøms bru som fører til gården Skoglund bør undersøkes
Laks/sjøørret:
Nåværende Tetthet: God
Kvalitet: Middels naturtilstand
Verneform:
Funnår: 1988
Kartlegginsstatus: Fullstendig inventering
Kartleggingsehov: Kartlegging av trusler
Kommuner tilknyttet: Vefsn

Bilder:

0 bilder

Kilder:


Navn: Dolmen D. & Kleiven E. 1997
År: 1997
Tittel: Elvemuslingen Margaritifera margaritifera i Norge 2. Vitenskapsmuseet Rapp. Zool. serie 1997-6: 27 s.
Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_8.pdf
Kildetype: Litteratur

Navn: Berger, H.M & Lehn, L.O. 2007
År: 2007
Tittel: Kartlegging av elvemusling i 7 småelver på Sør-Helgeland i Nordland 2007. Utbredelse, tetthet, lengdefordeling, verneverdi. Berger feltBIO Rapport 1-2008: 1-60.
Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_52.pdf
Kildetype: Litteratur
Elvemusling i Norge
Statsforvalteren i Trøndelag, Miljøvernavdelingen, Kristian Julien SFTL
Norsk institutt for naturforskning, Bjørn Mejdell Larsen NINA