Vassdragsnavn: Halsanelva i Halsvika

18240002

Beskrivelse:
Nevnt i Dolmen & Kleiven (1997): K. Halvorsen 1996.(Tidigere Alstadhaug kommune.)

Halsanelva i Halsvika i Vefsn kommune har et nedslagsefelt på ca 36 km². Floa virker ca 1,5 km oppover elva til Halsanfossen som fisken kan passere på gunstig vannføring. Laks kan gyte nedstrøms fossen. Fra fossen og 1,2 km oppover er elva vekslende med strie partier/trange gjel og noen brede rolige lone-partier. De neste 1,4 km er elva flatere og sakteflytende med unntak av et par mindre fosser opp til strykpartiet under Fjellforsen og Laksjordforsen. Her stopper laksen om lag 3,5 km fra flomål. I sideelva Navarselva kan fisken vandre til en foss ca 1,5 km fra hovedelva. De nederste 0,5 km av Navarselva har moderat til sterk strøm og stein/blokkbunn. Det er kun noen små korte sidebekker til elva på anadrom strekning. Ovenfor Laksjordforsen flater terrenget ut med flere innsjøer; Laksjordvatnet, Hagvatnet, og Kårvatnet. Omgivelsene består av myrer og morenehauger og fjellknauser med furu og bjørkeskog. Det ble søkt etter elvemusling på 6 stasjoner, hvorav en ovenfor lakseførende del mellom Laksjordvatnet og Hagvatnet, en i nedre del av Navarselva, og 4 på strekningen Fjellforsen til flomål ved Halsan. Gravestasjon ble anlagt like nedstrøms Fjellforsen. Halsanelva har en tett bestand av elvemusling på anadrom strekning fra Fjellforsen (40 m o.h.) og ned til øvre flomål ved Halsanfossen i Halsvika. Populasjonens leveområde er avgrenset til hovedstrengen av elva. Det er ikke påvist elvemusling i sideelva Navarsetelva som munner ut i hovedelva ca 300m nedstrøms Fjellforsen. Hestdalselva som munner ut i Halsvika om lag 1 km sør for Halsaelva er ikke undersøkt. Det ble ikke lett etter musling i det relativt strie partiet mellom Fjellforsen og Laksjordfossen. Ovenfor Fjellforsen og Laksjordforsen, i elvestubben mellom Laksjordvatnet (89,5 m o.h.) og Hagvatnet (93 m o.h.), ble det ikke påvist elvemusling. To ganger 15 minutter tellinger på 4 stasjoner i hovedelva nedstrøms Fjellforsen gir en gjennomsnittstetthet på 8,8 individer per m². Tettheten er høyest like nedstrøms Fjellforsen (15,8 individer per m²), noe lavere i midtre del (5,9 individer per m²) og lavest i nedre del ved Halsanfossen (4,2 individer per 100 m²). Nedenfor Halsanfossen når floa opp og det ble kun påvist noen få muslinger (to levende og to døde) i dette området. Lengdefordelingen i totalmaterialet viser en gjennomsnittsstørrelse på 102,7 ± 23,8 mm (N = 77). Andel nedgravde individer var 13,0 %. Minste musling var 30,2 mm og største musling 145,7 mm. Andel individer under 50mm (rekrutter) var lav (5,2 %) og det ble ikke påvist muslinger under 20 mm (nyrekrutter). Populasjonen av elvemusling i Halsanelva er grovt beregnet til 645 800 individer, fordelt på en elvestrekning på 3,43 km og et gjennomsnittlig elvetverrsnitt på 19,2 m. Undersøkelsen viser at Halsanelva har en tett bestand av storvokst elvemusling på strekningen Fjellforsen til flomål ved Halsanfossen. All musling er funnet i anadrom del av vassdraget. Populasjonen i Halsaelva karakteriseres til Høy verneverdi. Det ble ikke tatt prøver av fisk for å sjekke larvepåslag, og det er uvisst om både laks og ørret kan være vertsfisk. Bestanden antas ut fra størrelsen på muslingene å være laksemusling.

Trusler:
Det ble påvist Gyrodactylus salaris på laksunger i Halsanelva i 2002. Vassdraget ble behandlet med CFT-Legumin i april 2003. Parasitten ble igjen påvist på fisk samlet inn juli 2004. Halsanelva skulle behandles med legumin høsten 2007,- etter undersøkelsen. Det er ikke mottatt meldinger om overdødelighet av muslinger. Det var betydelige mengder nylig (juni 2007) "døde skall" spesielt nedstrøms Fjellforsen, i det området det var flest levende muslinger, men en kan ikke konkludere med at rotenonbehandlingen har medført økt dødelighet. Undersøkelser har vist at elvemusling ikke synes å bli negativt påvirket av rotenonbehandlinger gjennom direkte dødelighet, men kan miste en eller flere årsklasser ved at vertsfisken for larvene dør. Når det gjelder bruk av surt aluminium er kunnskapsnivået om elvemusling og artens tålegrenser for lav pH i kombinasjon med aluminium noe mangelfull. Noe generell informasjon eksisterer, og det er grunn til å tro at de unge elvemuslingene er særlig utsatt for forsuring.

Tiltak:
Overvåking og tiltak for å bekjempe G. salaris

Laks/sjøørret: Ja

Nåværende Tetthet: Tett

Kvalitet: Middels naturtilstand

Verneform:

Funnår: 1996

Kartlegginsstatus: Fullstendig inventering

Kartleggingsehov: Kartlegging av trusler

Kommuner tilknyttet: Vefsn

Bilder:

0 bilder

Kilder:

Navn: Dolmen D. & Kleiven E. 1997
År: 1997
Tittel: Elvemuslingen Margaritifera margaritifera i Norge 2. Vitenskapsmuseet Rapp. Zool. serie 1997-6: 27 s.
Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_8.pdf
Kildetype: Litteratur

Navn: Berger, H.M & Lehn, L.O. 2007
År: 2007
Tittel: Kartlegging av elvemusling i 7 småelver på Sør-Helgeland i Nordland 2007. Utbredelse, tetthet, lengdefordeling, verneverdi. Berger feltBIO Rapport 1-2008: 1-60.
Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_52.pdf
Kildetype: Litteratur

Elvemusling i Norge
Statsforvalteren i Trøndelag, Miljøvernavdelingen, Kristian Julien SFTL
Norsk institutt for naturforskning, Bjørn Mejdell Larsen NINA