11200001Beskrivelse: Figgjo nevnes i 1724 av D. Vibe (Taranger 1890) og er på kartet tegnet av U.F. Aagaard fra 1728. DeFine nevner Figgjo i 1725. Kraft nevner også elva i 1830. Særlig under krigen ble mange perler tatt i Håelve, det utviklet seg til rovfiske de årene (Raknes 1962). Ledje (1996) besøkte elva i 1995 på 7 stasjoner.
Figgjovassdraget ble undersøkt i juni 2009. Det ble påvist elvemusling i flere deler av vassdraget. Totalt ble det funnet levende elvemusling på 18 av de 19 undersøkte stasjonene i nedre og midtre del av Figgjovassdraget. Det finnes elvemusling i hele den lakseførende delen av Figgjo mellom Edlandsvatnet og Grudavatnet. I indre del av vassdraget fantes det en spredt forekomst av muslinger i hovedvassdraget mellom Opsal og Søyland. Den gjennomsnittlige tettheten er beregnet til 2,8 muslinger pr. m2 i Figgjo mellom Edlandsvatnet og Grudavatnet. Bestanden er estimert til 0,9 million individ. Dette estimatet er usikkert, men bekrefter at Figgjo fortsatt har en stor og levedyktig bestand av elvemusling. I resten av vassdraget varierte populasjonsstørrelsene, og det er antagelig mindre enn 500 individer til sammen i Figgjovassdraget ovenfor Edlandsvatnet. Bestanden i lakseførende del av Figgjo oppnådde 23 av 36 poeng i 2009.
Laks er den viktigste vertsarten for elvemusling i lakseførende del av Figgjo. Ovenfor vandringshindrene for laks derimot vil ørret være eneste vertsart. En god laksebestand er en forutsetning for å opprettholde en god muslingbestand i nedre og midtre deler av elva. Se utfyllende rapport for detaljerte beskrivelser over funn (Larsen 2009).
I forbindelse med flomsikringstiltak i Figgjo, ved Ålgård sentrum i Gjesdal kommune, ble det i
juni 2015 samlet inn alle observerte elvemusling på en ca. 650 m lang strekning. 39 muslinger ble flyttet til Bråstein. Det ble prioritert å tilbakeføre samme antall muslinger til Ålgård i april 2016 (Sina Thu Randulff pers. medd.). Da merkingen var delvis slitt av, kan en ukjent andel av de tilbakeførte muslingene ha vært andre individer enn de som ble flyttet fra Ålgård(Larsen, B.M. 2021).
For å tilrettelegge for fremtidsrettet energiløsning og vanntilførsel til Ålgård sentrum, ble det i 2017/2018 lagt to rørkrysninger på tvers av Figgjo i Gjesdal kommune. Aktuelle tiltak i forbindelse med gravearbeidet omfattet midlertidig flytting av elvemusling, som sto på strekningen nær opp til tiltaksområdet (Søyland 2017). Det ble besluttet å flytte alle muslinger på hele strekningen, fra ca. 80 m nedstrøms nedre grøft til ca. 20 m oppstrøms øvre grøft (Søyland 2017). I mai 2017 ble muslingene tatt opp, 38 individer, og flyttet til Bråstein. Samme sted som i 2015-2016. Muslingene ble flyttet tilbake i juni 2018. De fleste muslingene ble funnet igjen, og tilfeldige individer fra Bråstein erstattet de som ikke ble gjenfunnet (Randulff 2018). Det ble forsøkt å utplassere muslingene på omtrent samme sted som de ble funnet og med samme fordeling som tidligere(Larsen, B.M. 2021).
I forbindelse med utbygging av ny Fv505 langs Figgjo, ved Foss-Eikeland i Sandnes kommune, ble det etablert rensedammer for å håndtere overvannet fra den nye veien. En av rensedammene ble etablert på Foss-Eikeland med utløp i nordre sideløp av Figgjo, rett oppstrøms Røyrvikshølen (Randulff 2017). Området ble kartlagt i 2017 og forekomsten var stor, med hele 5015 registrerte elvemuslinger. Flere områder, og da særlig rett nedstrøms det foreslåtte utslippspunktet, var så tett kolonisert at det var problematisk å ta seg fram i elven for å kartlegge (Randulff 2017). I mai 2019 ble det observert 20 døde muslinger i elveløpet, nedstrøms utslippspunktet fra en midlertidig sedimentasjonsdam (Ecofact i brev av 23. mai 2019 til Fylkesmannen i Rogaland). Dette medførte et behov for strakstiltak ved Foss Eikeland. Den 28. mai ble det derfor flyttet totalt 782 muslinger fra nedre del av det berørte området, ovenfor Røyrvikshølen, til egnede steder litt høyere opp i det aktuelle sideløpet (Sina Thu Randulff pers. medd.). Det ble også gravd forsiktig i sedimentene og
snudd på steiner, og nedgravde muslinger ble funnet (rekruttering)(Larsen, B.M. 2021).
I forbindelse med at IVAR (Interkommunalt Vann Avløp Renovasjon) skulle legge ny hovedvannledning gjennom kommunene Gjesdal, Time, Klepp, Sandnes, Sola og Stavanger, ville flere vassdrag måtte krysses, herunder Figgjo i Sandnes kommune. Fylkesmannen i Rogaland ga pålegg om flytting av elvemusling fra tiltaksområdet ved Skjevelandshølen (Torgersen 2020). Flyttingen ble utført i to perioder; 27.-30. april og 18.-20. mai 2020, begge perioder under meget lav vannføring. Totalt ble det samlet inn mer enn tre tusen muslinger, som ble flyttet til tre ulike strekninger med avstand fra mindre enn hundre meter til ca. 3,5 km ovenfor traséen til vannledningen. Den minste levende muslingen som ble funnet var 13 mm, og den største var 138 mm (Torgersen 2020). Det ble foretatt graving i substratet etter de minste muslingene. Graving ble utført der hvor det ble observert flest synlige muslinger med substrat av fin grus og sand, i tillegg til noen enkeltområder med høyere vannhastighet og grovere substrat. Det ble bare funnet 14 muslinger under graving(Larsen, B.M. 2021).
Trusler: Tilførsel av næringsstoffer fra intensivt jordbruk og kloakk/avløp fra tettbebyggelse
Regulering (Kraftverk, ikke krav til minstevannføring. Vannverk.)
Veibygging (Ny bru ved Foss-Eikeland, Rv 505)
Tiltak: Bedre gyteforholdene for laks
Minstevannføring
Laks/sjøørret: JaNåværende Tetthet: GodKvalitet: Verneform: Funnår: 1724Kartlegginsstatus: PåvistKartleggingsehov: Kommuner tilknyttet: Sandnes Klepp Gjesdal
Bilder:
0 bilder
Kilder:
Navn: Aagaard, U.F. 1728 År: 1728 Tittel: Kart over perleelver på Jæren (6 elver). Link: Kildetype: Litteratur
Navn: Fine, B.C. de 1745 År: 1745 Tittel: Stavanger Amptes udførlige beskrivelse. Tillegg utgitt av Thorson, P. 1952. Rogaland Historie- og Ættesogelag. Dreyer bok, Stavanger. 294 s Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_238.pdf Kildetype: Litteratur
Navn: Kraft, J. 1830 År: 1830 Tittel: Topographisk-statistisk beskrivelse over kongeriket Norge. Del IV. Det vestenfjeldske Norge topographisk-statistisk beskrevet. - Chr. Grøndahl, Christiania. 962 s. Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_240.pdf Kildetype: Litteratur
Navn: Taranger, A. 1890 År: 1890 Tittel: De norske perlefiskerier i ældre tid. Historisk Tidsskrift. Tredie række, 1:186-237. Link: Kildetype: Litteratur
Navn: Ledje U.P. 1996 År: 1996 Tittel: Kartlegging av utbredelsen av elvemusling (M. margaritifera) i Rogaland, 1995. Del 2. - Rogaland Consultants a.s., Miljøseksjonen. Rapport 24502-2. 47 s. Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_236.pdf Kildetype: Litteratur
Navn: Ledje U.P. 1996 År: 1996 Tittel: Kartlegging av utbredelsen av elvemusling (M. margaritifera) i Rogaland, 1995. Del 1. - Rogaland Consultants a.s., Miljøseksjonen. Rapport 24502-1. 30 s. Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_235.pdf Kildetype: Litteratur
Navn: Dolmen D. & Kleiven E. 1997 År: 1997 Tittel: Elvemuslingen Margaritifera margaritifera i Norge 2. Vitenskapsmuseet Rapp. Zool. serie 1997-6: 27 s. Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_8.pdf Kildetype: Litteratur
Navn: Molversmyr, Å., Nilsen, M., Bayer, S. B., Bechmann, M. & Turtumøygard, S. År: 2009 Tittel: Tiltaksanalyse for Figgjovassdraget. Rapport IRIS - 2009/012 Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_382.pdf Kildetype: Litteratur
Navn: Larsen, B. M. 2009 År: 2009 Tittel: NINA Minirapport 274. Kartlegging av elvemusling i Figgjovassdraget, Rogaland - utbredelse og bestandsstatus. Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_574.pdf Kildetype: Litteratur
Navn: Gjesdal kommune. 2015 År: 2015 Tittel: På jakt etter elveinuslingen i Figgjoelva. Hentet 18.9.2015 fra http://www.gjesdal.kommune.no/aktuelt/pa-jakt-etter-elvemuslingen-i-figgjoelva.501390.aspx. Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_619.pdf Kildetype: Sentrale dataregistre/internett
Navn: Larsen, B.M. 2021 År: 2021 Tittel: Flytting av elvemusling i Norge. Eksempler på når, hvor og hvorfor flytting av elvemusling er benyttet som tiltak og resultater fra oppfølging og overvåking. NINA Rapport 2007. Norsk institutt for naturforskning. Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_835.pdf Kildetype: Litteratur
Elvemusling i Norge Statsforvalteren i Trøndelag, Miljøvernavdelingen, Kristian Julien SFTL Norsk institutt for naturforskning, Bjørn Mejdell Larsen NINA
