18240003Beskrivelse: Fustavassdraget består av en rekke innsjøer (Luktvann (136 moh), Ømmervatn (42 moh), Mjåvatn (38 moh) & Fustvatn (37 moh), med elvestrekninger i mellom. Jørgen Bakken har tidligere (sesongen 2000) kartlagt evt muslinglokaliteter i vassdraget. Hans konklusjon var at det kun var muslinger i nedre halvdel av Fusta (Bakken 2001).
Vefsn kommune skulle sommeren 2006 legge ny hovedvannledning over Fusta, ved Moberg på strekningen Romstad-Haugberg i Vefsn kommune, og ble pålagt å undersøke det aktuelle området før vannledningen ble lagt. En strekning på om lag 100 meter ble systematisk undersøkt med vannkikkert (Jørgensen 2006). Det ble funnet 45 muslinger til sammen som ble plukket opp, lengdemålt og flyttet et par kilometer oppover i elva (Jørgensen 2006). Elvemuslingene som ble funnet var 74-135 mm lange. Det kunne ikke utelukkes at mindre individer ble oversett, men i ett område med mye muslinger ble det lett spesielt nøye (Jørgensen 2006; Larsen, B.M. 2021).
Undersøkt av Jørgen Bakken (2001). Halvorsen & Jørgensen (2012).
Elva er infisert av lakseparasitten Gyrodatylus salaris. Elva ble rotenonbehandlet 2011 og 2012. I tillegg ble vassdraget med innsjøer behandlet høsten 2012. Dette medførte påvirkning av Rotenon over tid. Muslinger ble midlertidig flyttet ut av av bahndlingssonen. Ved flytting ble det oppdaget at bestanden var større en størst antatt. Arbeidet med å sikre elvemusling i forbindelse med rotenonbehandlingen utføres av Bjørn Mejdell Larsen. (Jørgensen & Halvorsen 2012). Totalt 381 muslinger ble flyttet fra Fusta til Herringelva og Baåga i august/oktober 2012 (Larsen 2015a). Fra Baåga kunne det tilbakeføres 102 levende muslinger i juli 2014. I Herringelva ble bare 22 muslinger tilbakeført. En kraftig flom i desember 2013 gravde opp og forflyttet alle utsatte muslinger, sammen med store mengder stein, steinblokker og grus, og var en katastrofe for muslingene(Larsen, B.M. 2021).
Elve ble undersøkt i 2011. Undersøkelsen omfattet: 1) Luktvasselva (4 steder).
2) Ømmervatn fra Tuvneset til Strauman-elva, samt Straumanelva til Mjåvatn (i båt).
3) Straumen mellom Mjåvatn og Fustvatn. 4) Herringelva fra Sætra, litt nedenfor Almdalselva, og ned til Fustvatn med båt. 5) Utløpselva (Fusta) med båt til Forsmofossen. Ellers til fots på aktuelle steder.
Det ble kun påvist muslinger i nedre halvdel av utløpselva (Fusta). Kartlegging av vassdraget sesongen 2011 bekrefter resultatene til J. Bakken fra 2000. Det ble kun observert muslinger i nedre halvdel av utløpselva (Fusta).
Fusta er ei stor elv, og vi har nå redusert det aktuelle område som må klargjøres i forbindelse med en rotenonbehandling til et par km i nederste del av utløpselva.
Muslingene er til dels meget vanskelige å finne i denne elva. Samme dag som vi arbeidet i utløpselva, svømte tre dykkere nedover elva for å telle fisk. De hadde ikke observert en eneste musling. Det var ikke mulig eller aktuelt å lete opp særlig mange muslinger i løpet av den tiden vi hadde til rådighet. Tidligere undersøkelser har vist at vi snakker om et tilgjengelig antall muslinger i størrelsesorden 50-100 individer. Hvor mange en kan finne er primært avhengig av to faktorer: vannføring under arbeidet, og tida en har til rådighet.
Det fins minst tre ulike måter å ta vare på muslingene i forbindelse med en langvarig rotenonbehandling;
1.
En kan sette igjen noen individer for å høste erfaring med om de tåler en langvarig eksponering. Dette eksperimentet vil foregå uansett, siden det er umulig å finne alle individene i denne store elva.
2.
De andre to mulighetene er å flytte muslingene til ei anna elv mens behandlinga pågår, og/eller
3.
formere opp stammen ved Universitetet I Bergen.
Med en så liten stamme som vi har her, er det siste alternativet å foretrekke. Samtidig må en sikre seg at en får med en stor nok genetisk variasjon, og da er muligens 50-100 individer fornuftig (Jørgensen & Halvorsen 2012).
Fisk og elvemusling satt sammen lokalt for å infestere fisk med muslinglarver under kontrollerte forhold i 2012. Fisken med muslinglarver på gjellene ble satt ut direkte tilbake på lokaliteten. Alle muslinger er senere satt tilbake i elvene der de kom fra (Larsen, B.M. 2021).Trusler: Tiltak: Laks/sjøørret: Nåværende Tetthet: UkjentKvalitet: Verneform: biotopvern etter lakse- og innlandsfiskeloven Funnår: 2001Kartlegginsstatus: PåvistKartleggingsehov: Kommuner tilknyttet: Vefsn
Bilder:
0 bilder
Kilder:
Navn: Bakken, J. 2001 År: 2001 Tittel: Utbredelse, bestandsstatus og reproduksjon hos elvemusling, Margaritifera margaritifera, i Drevja, Dyrhaugelva, Straumen og Fusta i Vefsn kommune. Rapport, Vefsn kommune. 30 s. Link: Kildetype: Litteratur
Navn: Jørgensen, L. & Halvorsen, M. 2012 År: 2012 Tittel: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland. Rapport 2012-01. Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_397.pdf Kildetype: Litteratur
Navn: Larsen, B.M. 2021 År: 2021 Tittel: Flytting av elvemusling i Norge. Eksempler på når, hvor og hvorfor flytting av elvemusling er benyttet som tiltak og resultater fra oppfølging og overvåking. NINA Rapport 2007. Norsk institutt for naturforskning. Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_835.pdf Kildetype: Litteratur
Elvemusling i Norge Statsforvalteren i Trøndelag, Miljøvernavdelingen, Kristian Julien SFTL Norsk institutt for naturforskning, Bjørn Mejdell Larsen NINA
