50540001Beskrivelse: Forekomst av elvemusling i Eksetvassdraget er beskrevet av Dolmen(Dolmen, D. 2009).
I 2011 ble Eksetvassdraget undersøkt på fire stasjoner; en i Eksetelva rett ovenfor fossen som ender i havet, en ved samløpet av de to utløpselvene fra Vålvatn og Tørstadvatn, og en i hver av de to elvene. Det ble påvist elvemusling på alle de undersøkte stasjonene, og tettheten var god på alle stasjonene. 54 muslinger ble lengdemålt, og disse hadde lengder fra 54-115 mm, mrf et gjennomsnitt på 90 ± 16 mm (Jørgensen, L. & Halvorsen, M. 2011).
Forekomst av elvemusling ble grovkartlagt i 2012 (Sandaas, K. & Enerud, J. 2012)
Med vannkikkert ble en strekning på 600m vadet sammenhengende. Elvemuslinger fantes overalt i bekken. I tillegg ble det gjennomført gravestudier i m2 ruter og spesielt søk etter små muslinger (rekruttering), samt tidstellinger (fritellinger) (Sandaas, K. og Enerud, J. 2015).
Stasjoner for overvåking ble opprettet i 2019 for å få en oppdatert statusbeskrivelse for elvemusling i vassdraget(Sandaas, K. og Enerud. J. 2019).
Etter hogst og påfølgenede avrenninger/ras/utgliding av masse ble det gjennomført en befaring av berørte områder i Eksetelva og Vålvasselva, måling av ledningevne og redokspotensial og telling/kartlegging av elvemusling i 2020 (Larsen, B.M. 2020).
I 2021 ble det gjennomført en elvemuslingsundersøkelse (Skei, J. 2021)
Samme år (2021) ble det også gjennomført en miljøundersøkelse i Vålvasselva og Eksetelva ut fra at det ble avdukket sedimentavrenning i forbindelse med hogst i området. Fra tidligere (juni 2020) er det gjennomført elfiske i vassdraget for å avdekke om elvemuslinglarver hadde infisert gjellene til ung ørret. Resterende delene av undersøkelsen ble gjennomført i 2021: elfiske for å estimere tettheten av ørret, graveprøver for å estimere tetthet av elvemusling, måling av redokspotensiale med tanke på oksygentilstrømning i substratet, sedimentanalyse med fokus på metylkvikksølv.
Redoksmålingene i 2021 viser en klar forbedring sammenlignet med Larsen (2020), og tilsier at vassdraget har vært i en prosess for å gjenopprette normaltilstanden som den hadde før skogsdrifta. Ut fra målingene fra 2020 er det rimelig å tro at skogsdriften i en periode har forringet levevilkårene for elvemuslinger. Denne forringelsen antas likevel å være nokså begrenset, basert på følgende: funn av individer under 50mm samsvarer godt med Sandaas og Enerud (2019), generell bestand av elvemusling samsvarer godt med Sandaas og Enerud (2019), befruktningen i 2021 etter skogsdriften ser ut til å ha vært en suksess, da undersøkt ørret hadde i mange tilfeller store ansamlinger av larver på gjellene.
Vi mangler nøyaktige bestandsdata for elvemusling i alderen 1-5 år, men det er rimelig å anta at skogsdriften har hatt negativ påvirkning for individer i denne spesielt sårbare aldersgruppen. Dette begrunnes med at en ser en vesentlig forbedring når en sammenligner undersøkelsen i 2020 med den i 2021, der vassdraget har hatt dårlig habitatkvalitet i en periode etter skogsdriften. Tilstanden i vassdraget har gradvis blitt forbedret, men forholdene for ung elvemusling har vært gjennom en negativ periode, spesielt med tanke på redokspotensialet som følge av tilslamming.Trusler: Tiltak: Laks/sjøørret: Nåværende Tetthet: LitenKvalitet: Verneform: Funnår: 2009Kartlegginsstatus: Påvist med god geografisk avgrensningKartleggingsehov: Kommuner tilknyttet: Indre Fosen
Navn: Sandaas, K. og Enerud, J. 2015 År: 2015 Tittel: Sandaas, K. og Enerud, J. 2015. Edelkreps Astacus astacus og elvemusling Margaritifera margaritifera i Eksetvassdraget. Sør-Trøndelag 2015. Rapport til Rissa kommune. 22 sider. Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_856.pdf Kildetype: Litteratur
Navn: Sandaas, K. & Enerud. J. 2019 År: 2019 Tittel: Edelkreps Astacus astacus og elvemusling Margaritifera margaritifera i Eksetvassdraget. Indre Fosen kommune, Trøndelag 2019. Sandaas, K. og Enerud. J. Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_846.pdf Kildetype: Litteratur
Navn: Larsen, B.M. 2020 År: 2020 Tittel: Larsen, B.M. 2020. Skoghogst langs Vålvasselva og Eksetelva og påvirkningen på elvemusling. – NINA Prosjektnotat 275. Norsk institutt for naturforskning. Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_857.pdf Kildetype: Litteratur
Elvemusling i Norge Statsforvalteren i Trøndelag, Miljøvernavdelingen, Kristian Julien SFTL Norsk institutt for naturforskning, Bjørn Mejdell Larsen NINA
