Logo handlingsplanen for elvemusling

Vassdragsnavn: Orreåna

11200002
Beskrivelse:
Orreåna består av Orreåna, Roslandsåna og Frøylandsbekken.

Roslandsåna og Frøylandsåna nevnes av DeFine i 1745. Økland og Økland (1998) mottok skall fra Orreåna (Utløp vatnet) i 1952. Melding om at det var en liten bestand som er antatt utdødd omkring 1980 (Dolmen og Kleiven 1997).

Roslandsåna
På grunn av forurensning har muslingen forsvunnet fra elvestrekningen nedenfor Frøylandsvatnet, f.eks. Roslandsåna i Klepp kommune mellom Frøylandsvatnet og Horpestadvatnet. Derimot var det fortsatt en liten bestand i øvre del av vassdraget i Time kommune (Frøylandsbekken (=Kalbergbekken) som munner ut i Frøylandsvatnet (Ledje 1996)). Tiltak har over tid bedret vannkvaliteten i Roslandsåna, og i et forsøk på å reetablere elvemusling ble det i juli 1998 flyttet 20 individer fra Frøylandsbekken (Nastad 1999). Ved undersøkelser våren 1999 ble det ikke funnet muslinglarver på fiskeyngel fanget nedstrøms utsettingsstedene, og i september 1999 ble bare 10 av de 20 muslingene gjenfunnet (Nastad 1999). Det ble ikke gravd i sedimentene etter eventuelle nedgravde muslinger. Ved en kartlegging i 2008 ble det ikke observert verken levende muslinger eller tomme skall på de aktuelle strekningene (Elnan, 2008; Larsen, B.M. 2021).

Frøylandsbekken
I Frøylandsbekken ble det funnet levende muslinger i 1995 (Ledje 1996). På nederste stasjon ble det funnet en levende og på den andre stasjonen ble det funnet 17 levende. Det ble forsøkt reetablert muslinger i Roslandsåna i 1998, 20 individer ble flyttet fra Kalbergbekken (Frøylandsbekken) (Nastad 1999; Larsen, B.M. 2021). Nastad fant 236 muslinger i Frøylandsbekken ved Åsland. Elnan var i området og telte på tre stasjoner i Frøylandsbekken i 2008, fant muslinger på to av stasjonene (Elnan 2008). Utsettingsplassene i Roslandåna ble også sjekket i 2008 uten funn (Elnan 2008).

Forekomsten av elvemusling i Frøylandsbekken ble undersøkt i 2016, hvor det totalt ble funnet 72 levende elvemusling og 58 tomme skall. Dette var en betydelig reduksjon sammenlignet med tellinger foretatt i 1998 (Ledje 2016). I forbindelse med tiltak for å bevare og styrke bestanden av elvemusling i Frøylandsbekken er det nødvendig å vite hvilken fiskeart som er primærvert for muslingenes larver. Resultatet fra en undersøkelse i januar 2017 viser at det ikke kan konkluderes om det er ørret- eller laks som er primærvert for elvemuslingene i bekken. Det er da fortsatt usikkerhet knyttet til om det er ørret eller laks som er best egnet (Larsen og Karlsson 2017).

I denne rapporten ble det sjekket hvilken fisk som er primærvært for muslinglarvene i Frøylandsbekken (Larsen, B. M. & Karlsson, S. 2017).

Det ble samlet inn stammusling fra Frøylandsbekken i Time kommune i 2017. Hovedmålet med kultivering og utsetting av juvenil elvemusling er å øke rekrutteringen i truede bestander av elvemusling, slik at bestandene kan opprettholdes på lang sikt (Jakobsen, P. 2018). Muslingene er per 01.02.2021 ikke tilbakeført enda og det er opplyst at det finnes 1 musling i anlegget (Larsen, B.M. 2021).

I forbindelse med restaurering av et bekkeløp i Frøylandsbekken i Time kommune, ble det gitt tillatelse til flytting av elvemusling i 2018. Det er usikkert hvor mange muslinger som ble flyttet, men det ble forutsatt at de ikke skulle tilbakeføres etter gjennomført tiltak (Anette Fosså pers. medd.; Larsen, B.M. 2021).

Kartlegging av elvemusling i sørlige grein av Frøylandbekken, som ikke har vært kartlagt tidligere. Den tiltaksrettende kartleggingen er gjennomført for å få fullstendig bilde over utbredelsen av bestanden i vassdraget samtidig som det er gjort en vurdering av habitatforbedrende tiltak.Resultatene fra kartleggingen viser at denne delen av vassdraget har hatt en liten restbestand fram til helt nylig. Det kan heller ikke utelukkes at det fortsatt finnes enkelt individer i bekken. Det er uansett ikke snakk om en livskraftig bestand, og resultatene kan ikke tolkes på annen måte enn at det i har vært eller fortsatt er forhold som gjør at bekken er uegnet for elvemusling (Ledje, U. P. 2020).
Trusler:

Tiltak:
Kan være aktuelt å samle inn stammuslinger til kultiveringsanlegg (Larsen og Karlsson 2017).
Laks/sjøørret: Ja
Nåværende Tetthet: Sporadisk
Kvalitet:
Verneform:
Funnår: 1745
Kartlegginsstatus: Påvist
Kartleggingsehov: Inventering (Bestandstatus)
Kommuner tilknyttet: Klepp Time

Bilder:

0 bilder

Kilder:


Navn: Fine, B.C. de 1745
År: 1745
Tittel: Stavanger Amptes udførlige beskrivelse. Tillegg utgitt av Thorson, P. 1952. – Rogaland Historie- og Ættesogelag. Dreyer bok, Stavanger. 294 s
Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_238.pdf
Kildetype: Litteratur

Navn: Ledje U.P. 1996
År: 1996
Tittel: Kartlegging av utbredelsen av elvemusling (M. margaritifera) i Rogaland, 1995. Del 1. - Rogaland Consultants a.s., Miljøseksjonen. Rapport 24502-1. 30 s.
Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_235.pdf
Kildetype: Litteratur

Navn: Ledje U.P. 1996
År: 1996
Tittel: Kartlegging av utbredelsen av elvemusling (M. margaritifera) i Rogaland, 1995. Del 2. - Rogaland Consultants a.s., Miljøseksjonen. Rapport 24502-2. 47 s.
Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_236.pdf
Kildetype: Litteratur

Navn: Dolmen D. & Kleiven E. 1997
År: 1997
Tittel: Elvemuslingen Margaritifera margaritifera i Norge 2. Vitenskapsmuseet Rapp. Zool. serie 1997-6: 27 s.
Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_8.pdf
Kildetype: Litteratur

Navn: Økland & Økland 1998
År: 1998
Tittel: Samling/kartotek over opplysninger samlet av Økland & Økland. Universitet i Bergen. Samlingen er gitt videre til Bjørn Mejdell Larsen på NINA.
Link:
Kildetype: Vitenskaplige samlinger

Navn: Nastad, A. T.1999
År: 1999
Tittel: REETABLERING AV ELVEMUSLING (Margaritifera margaritifera) I ROSLANDSÅNA 1998/99. Rogaland Consultants a.s.November 1999.
Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_630.pdf
Kildetype: Litteratur

Navn: Naastad
År: 1999
Tittel: Epost. Skaff mer info
Link:
Kildetype: Innmeldte opplysninger

Navn: Elnan 2008
År: 2008
Tittel: Kartlegging av elvemusling i Rogaland 2007-2008
Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_237.pdf
Kildetype: Litteratur

Navn: Ledje, U. P. 2016
År: 2016
Tittel: Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune. Ecofact rapport uten serienummer, 10 s.
Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_711.pdf
Kildetype: Litteratur

Navn: Karlsson, S & Larsen Mejdell, B 2017
År: 2017
Tittel: Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune
Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_767.pdf
Kildetype: Litteratur

Navn: Larsen, B. M. & Karlsson, S. 2017
År: 2017
Tittel: Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune. Hva er primærvert for muslinglarvene i vassdraget? NINA Prosjektnotat 3.
Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_708.pdf
Kildetype: Litteratur

Navn: Jakobsen, P. m.fl. 2018
År: 2018
Tittel: Samlerapport om kultivering og utsetting av elvemusling 2018. Universitetet i Bergen.
Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_820.pdf
Kildetype: Litteratur

Navn: Ledje, U. P. 2020
År: 2020
Tittel: Ledje, U. P. 2020. Kartlegging av elvemusling i sørlige grein av Frøylandsbekken, Time kommune. Ecofact rapport 779, 16 s.
Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_851.pdf
Kildetype: Litteratur

Navn: Larsen, B.M. 2021
År: 2021
Tittel: Flytting av elvemusling i Norge. Eksempler på når, hvor og hvorfor flytting av elvemusling er benyttet som tiltak og resultater fra oppfølging og overvåking. NINA Rapport 2007. Norsk institutt for naturforskning.
Link: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/kilder/ID_835.pdf
Kildetype: Litteratur
Elvemusling i Norge
Statsforvalteren i Trøndelag, Miljøvernavdelingen, Kristian Julien SFTL
Norsk institutt for naturforskning, Bjørn Mejdell Larsen NINA